Den sivile grunnmuren avgjør vår evne til å forsvare oss
Norge skal investere enorme summer i Forsvaret, men investeringene i sivil infrastruktur holder ikke følge. Når krisen rammer vil det være kritisk. Nok en gang har vi fått se hvor sårbart Norge er når strøm og kommunikasjon settes på prøve. Strøm, vann og digitale systemer er ikke bare en del av hverdagen, de er en forutsetning for nasjonal sikkerhet.
Foto: Paul S. Amundsen/NTB
Da ekstremværet Amy traff Norge forrige helg, mistet tusenvis av innbyggere både strøm, mobil- og internettdekning. Over 90 prosent av feilene var knyttet til strømbrudd eller skader på fiberkabler, og flere steder falt nødnettet helt ut.
I løpet av få timer ble det tydelig hvordan en enkelt hendelse kan lamme kommunikasjonen mellom innbyggere, nødetater og myndigheter. Og denne hendelsen var til og med varslet.
Før neste storm ruller inn, mener jeg det er svært interessant å se nærmere på hvordan forsvarsevnen vår er under slike tøffe tester. NATO planlegger å styrke sin tilstedeværelse i nord, og da er de helt avhengige av at vertslandets samfunnsmaskineri fungerer.
Soldater og materiell er lite verdt dersom kommando, kommunikasjon og logistikk settes ut av spill – uansett om det er Amy, artilleri eller aktiv sabotasje som er årsaken.
NSM, vår nasjonale sikkerhetsmyndighet, har flere ganger pekt på at strøm, telekom og datasentre er blant de mest utsatte sektorene. Og NATO understreker selv at alliansen ikke kan operere effektivt uten fungerende sivil infrastruktur.
Amy var en ny påminner om hvor skjør denne infrastrukturen kan være. Som i Trøndelag, der hver fjerde basestasjon for nødnettet gikk ned.
Droneaktiviteten i Norge og Danmark de siste ukene har understreket hvor fort flyplasser kan lammes. Hvis slike hendelser skjer under en nasjonal krise, vil konsekvensene bli langt mer alvorlige.
«Vi må bygge et totalforsvar som fungerer også når strømmen går og forbindelsen brytes.»
Norge står foran historiske investeringer i forsvarsmateriell – og det er nødvendig. Men investeringene i robust strømforsyning, kommunikasjon og digital infrastruktur holder ikke samme tempo som de militære satsingene. Det er en motsetning som ikke kommer til å holde vann når krisen rammer.
For et totalforsvar er nettopp det – totalt. Det forutsetter at sivile systemer fungerer når samfunnet settes på prøve. Forsvaret må kunne stole på at basestasjoner, datasentre og strømnett ikke svikter, enten trusselen kommer fra et uvær, et cyberangrep eller en sabotasjeaksjon.
Forsvar, politikere, næringsliv og akademia møtes jevnlig på arenaer som Forsvarskonferansen i forrige måned, for å diskutere utfordringer.
Jeg mener at kritisk infrastruktur må høyere opp på agendaen i slike fora. Det betyr tettere samarbeid mellom Forsvaret og sivile miljøer, og en erkjennelse av at private aktører sitter på løsninger og erfaringer som kan utgjøre forskjellen i en krisesituasjon.
Ekstremværet Amy minnet oss om hvor tett sivil beredskap og forsvarsevne henger sammen.
Nye trusler som klimaendringer og et skjerpet sikkerhetsbilde gjør at vi må bygge et totalforsvar som fungerer også når strømmen går og forbindelsen brytes.
Leif Lippestad, Managing Director Norway