Forsvarsevner er mer enn F-35 og fregatter
Kompetanse er minst like viktig som milliardinvesteringer i forsvarsmateriell.
Leif Lippestad, administrerende direktør i Coromatic AS
Norge står foran betydelige investeringer i Forsvaret. Med en ramme på 600 milliarder kroner de neste 12 årene og et forsvarsbudsjett som vil passere 12,5 millioner kroner i timen i 2025, er det tydelig at beredskap har fått en høyere plass på den politiske agendaen.
Men forsvar og beredskap handler om langt mer enn våpensystemer, kampfly, ubåter og fregatter.
Det handler om å sikre hele samfunnets evne til å fungere under en krise – også i sivil sektor.
Infrastruktur er samfunnssikkerhet
Assosiasjoner til «forsvar», er gjerne soldater, våpen og teknologi. Men hva med kraftforsyningen? Eller helsesektoren? Hva med den kritiske infrastrukturen som må fungere dersom strømmen går eller kommunikasjonssystemene bryter sammen? Totalforsvaret er avhengig av at hele kjeden fungerer – fra militære ressurser til sivile leverandører som støtter opp under samfunnets funksjoner på «dag to» av en krise.
Etter snart tre år med brutal krig i Ukraina har vi sett hvor avgjørende det er å ha en robust sivil infrastruktur. Med imponerende logistikkevner og et tett samarbeid mellom sivile og militære ressurser, har ukrainske myndigheter klart å holde viktige samfunnsfunksjoner gående.
Her har Norge fortsatt mye å lære.
Vi er sårbare
Mange nordmenn tar for gitt at kritisk infrastruktur alltid vil fungere, men det elektrifiserte samfunnet har gjort oss mer avhengige av strøm enn noen gang før. Tross fordeler, kan vi ikke ignorere at elektrifisering også gjør oss mer sårbare.
For hva skjer dersom kraftanlegg blir sabotert? Hva skjer når strømmen forsvinner og vi er avhengige av elektriske kjøretøy for transport – men ikke får ladet bilen?
Vi har sett dette før, både under naturkatastrofer og i kriser forårsaket av mennesker. Sabotasje mot kraftanlegg, dataangrep og spionasje er reelle trusler også her i Norge. Det finnes aktører på norsk jord som har kapasitet til å angripe vår kritiske infrastruktur.
Når slike kriser rammer må vi ha et beredskapssystem som sørger for at samfunnets grunnleggende funksjoner kan opprettholdes.
Hvordan skal vi bruke de 600 milliardene?
Politikerne må stille seg spørsmålet: Hvordan kan vi få mest mulig ut av de enorme investeringene som nå blir gjort i Forsvaret? Å kjøpe nytt materiell er en nødvendighet, men det er også avgjørende at vi har personell og infrastruktur til å drifte og vedlikeholde utstyret. Vi har allerede sett hvordan mangel på teknikere og materiell begrenser bruken av de nye F-35-kampflyene våre.
For å utnytte investeringene fullt ut, må vi dermed sikre konkurransedyktige arbeidsvilkår og forutsigbare ordninger for dagens ansatte, slik at erfarne spesialister og offiserer blir værende og kan lære opp den kommende og store økningen i nytt personell.
Vi er et av verdens rikeste land, men vi er fortsatt langt unna å kunne si at vi har et robust og helhetlig beredskapssystem som kan håndtere alt fra naturkatastrofer til alvorlige angrep på kritisk infrastruktur.
Beredskap må være en del av den nasjonale selvforståelsen. Det kan ikke være noe vi tenker på først når krisen allerede har rammet.